Stuepike

Siden 1600-tallet har en dame i tjeneste hos en høytstående, vanligvis aristokratisk herre eller hofdame blitt omtalt som kammerpike.

Hun trengte ikke å være aristokratisk, men bare av høyere rang enn husets frue. Hun hjalp for eksempel husets frue med å kle på seg.

Dette handlet mer om statusforskjellen enn om selve ansettelsesforholdet. Normalt ble det å bli tjenestepike imidlertid sett på som et sosialt avansement. Ved aristokratiske hoff, der betegnelsen «fille de chambre» (kammerpike) ble brukt, var hun underordnet «femme de chambre» (kammerpike) og hadde høyere rang og funksjon enn «chambrière» (kammerpike). Disse hierarkiene ble ofte videreført i borgerlige husholdninger. Kammertjeneren var så å si det mannlige motstykket.

I sex- og BDSM-bransjen finnes det også mange TV-piker, som ofte er feminiserte.

Begrepet «tjenestepike» stammer egentlig fra 1600- og 1700-tallet. Den gang var en tjenestepike en kvinnelig tjener som tjente en dame av betydelig høyere rang. Disse var vanligvis aristokrater. Den gang som nå hadde tjenestepiker høyere status enn slaver og livegne.

I BDSM finnes rollen som tjenestepike, det vil si en frivillig tjener for en dominerende herskerinne. Tjenestepiken trenger ikke nødvendigvis å være en kvinne. Menn, TV-er, TS-er eller DWT-er kan også trenes opp som tjenestepike. Menn trenes opp på en slik måte at de blir feminisert. Både mannlige og kvinnelige stuepiker blir som regel satt i høye hæler og lærer å gå korrekt og feilfritt i dem. Oppførsel når sjefen kommer inn i rommet er også viktig. Her må tjenestepiken senke blikket og sørge for at herskerinnen blir tiltalt korrekt med tittel og navn. Når det gjelder bekledning, varierer preferanser og tilbøyeligheter. Franske tjenestepikekostymer er de vanligste. De er tilgjengelige i forskjellige materialer, avhengig av smak og behag. Franske tjenestepikekostymer er ofte laget av svart vinyl eller stoff. En spesiell form er gummipiken, som er laget av lateks eller gummi. Noen ganger blir tjenestepikene også lagt i lenker, som ikke hindrer dem i arbeidet, men som begrenser deres bevegelsesfrihet noe. En kjetting kan for eksempel brukes til å forby tjenestepiken å forlate et bestemt rom.